Frukt og bær

Studieprogram: 
Studiepoeng: 
60
Reading list
Studienivå: 
Fagskole, nivå 5.1
Undervisningssemestere
2024 Høst
2025 Vår
2025 Høst
2026 Vår
Studieplanansvarlig
Inger-Line Haraldsen
Introduksjon

Norsk frukt- og bærproduksjon er inne i en viktig utviklingsfase, hvor fokus på lokal og bærekraftig produksjon er med på å øke mulighetene for produsentene. Da er kunnskap særdeles viktig, inkludert fokus og kompetanse på produktutvikling, kvalitet, økonomi, emballering og kjedekunnskap. I fruktnæringen er også most- og sider blitt viktige produksjoner og er derfor tatt inn som en av tre fordypningsmoduler i denne utdanninga.

Målet med utdanningen er å styrke kunnskapen om produksjon, foredling, økonomi, kvalitet og omsetning av frukt, bær, most og sider, gjennom hele verdikjeden. Studiet retter seg mot både nye og eksisterende frukt-, bær- og most/siderprodusenter, fagarbeidere i produksjonene, elever fra videregående skole, lærere og ansatte i ledende stillinger i næringa, samt ansatte i kjeder/butikk, kategoriansvarlig og grossist.

Det er viktig at studiet skal være relevant for den enkelte studenten, derfor er Fagskolen Frukt og bær bygget opp av emner. På denne måten avgjør studenten selv hvilke felt som er relevant for nettopp henne eller han. Hvert bestått emne gir studiepoeng, og dokumenteres gjennom karakterutskrift fra Fagskolen Innlandet. Ønskes det en fullstendig fagskoleutdanning med vitnemål innen frukt og bær på 60 studiepoeng, må alle emner i studiet være gjennomført og godkjent med minst en av fordypningsmodulene.

Læringsutbytte

Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om fagterminologi, dyrkingsforhold, dyrkingsteknikker, maskiner og utstyr som brukes innen produksjon av bær og frukt
  • har kunnskap om råvarer, foredlingsmetoder og utstyr som brukes innen videreforedling av bær og frukt
  • har råvarekunnskaper innen frukt og bær, og hva som påvirker kvaliteten, for å imøtekomme kvalitetskrav i bær - og fruktnæringen
  • har bedriftsøkonomisk kunnskap knyttet til bær - og fruktproduksjonen
  • har innsikt i lovverk, standarder og avtaler som er relevant for bær- og fruktnæringen
  • har innsikt i bær - og fruktnæringen, kan tilpasse produktene til markedet og bruke aktuelle omsetningskanaler
  • kjenner bær og fruktnæringen og kan holde seg oppdatert innen fagområdet
  • har kunnskap om klima, miljø og bærekraft knyttet til bær - og fruktnæringen, både som arbeidsgiver, arbeidstaker og i et samfunnsperspektiv
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan planlegge, gjennomføre  og kartlegge praktisk og teoretiske arbeidsoppgaver innen bær- og fruktnæringen
  • kan tilpasse og formidle produktet til markedet og ulike omsetningskanaler
  • kan gjennomføre dyrking og videreforedling av bær og frukt, og kunne bruke aktuelle maskiner og redskap
  • kan finne relevant informasjon og fagstoff for å holde seg oppdatert og følge med på utviklingen i bær - og fruktnæringen
  • kjenner produksjonsprosessene innen frukt og bær, kartlegge utfordringer og finne gode faglige løsninger
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har forståelse for hvordan de yrkes- og bransjeetiskeprinsipper som ligger til grunn i  frukt- og bærnæringen kan påvirke produksjon, videreforedling og omsetning
  • kan gjøre nødvendige avveiinger mellom produksjon og miljø, og ha et yrkesetisk fundament i sin produksjon
  • kan utføre arbeid innen frukt - og bærdyrking som er tilpasset markedet 
  • kan bygge kontaktnett med bær- og fruktmiljøet og med tilgrensende faginstanser
  • kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og / eller tjenester som er relevante for produsenter innenfor bær - og fruktnæringen
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet 

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:

  • Landbruk (Agronom og Voksenagronom)
  • Gartnerfaget

Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.

Opptak på grunnlag av generell studiekompetanse er mulig.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kap. 2-7.

Søknad

Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.

Studiet som helhet lyses ut gjennom Samordnet Opptak. Ved ledige plasser i enkelt emner åpnes det opp for søkander gjennom lokalt opptak. Se skolens hjemmesider. 

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformen i utdanningen skal bidra til å utvikle bedre praksis. Det er viktig å være bevisst på den rollen fagskolestudentene innehar i sin yrkespraksis og tilrettelegge undervisningen på en måte som stimulerer yrkesfunksjonen. Utdanningen krever at studentene har en stor grad av egenaktivitet og tar ansvar for egen læring gjennom selvstudier og i samarbeid med hverandre. Utdanningen har som en viktig målsetning å utvikle samlende kunnskap og innsikt. Studentene må derfor oppleve at teori og praksis danner en integrert helhet. Overordnet prinsipp i studiet er å aktivere studentenes egne tanker kunnskaper og erfaringer knyttet til fagfeltet. Det legges vekt på at det skaper trygge læringsmiljø og benytter læringsmetoder som også bidrar til personlig utvikling. 

Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger, dialogpreget undervisning, erfaringsdeling, praksisorientert undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid, praksis, observasjon, refleksjon over eget arbeid, loggføring, problembasert læring (PBL), selvstudium og ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel fremlegg i mindre grupper. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studentene deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre.

Det veksles mellom fysiske og digitale samlinger. 

I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.

Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.

«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.

Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av opplæringen. Utdanningen krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet der studentene tar ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studenten utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres læring. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i til læreprosesser og egne læringsbehov. Studentene tilegner seg teoretisk kunnskap individuelt og i samarbeid med hverandre gjennom basisgruppene, i diskusjoner med fagpersoner/forelesere og lærere. Det legges vekt på å oppøve evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Arbeidskravene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, motivere, støtte og veilede studenten i læreprosessen og sørge for at studenten får utviklet sine kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. 

Praksis

Studentene gjennomfører 40 timer (tilsvarende en ukes arbeid) obligatorisk praksis/observasjonspraksis innen sitt fordypingsemne.  Retningslinjer for praksis/observasjonspraksis gjøres kjent for studentene ved studiestart. Praksis utføres når det passer for studenten og kan tas som enkeltdager hvis ønskelig. Avtaler om praksis skal godkjennes av faglærer på forhånd. Praksis inngår i lærerstyrt aktivitet og selvstudium. En kort logg skal skrives fra praksis som en del av vurderingsgrunnlaget for studentene.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Subjects in Frukt og bær
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
20PS52A Planteproduksjon
  • Planteanatomi og fysiologi
  • Jordkultur og jordhelse
  • Plantevern og skadegjørere
  • Grunnlag for plantevekst
  • Robotisering/automasjon
  • Pollinering
8
20PS52B Bærdyrking
  • Bærslagene, sorter og sortsegenskaper
  • Etablering av felt
  • Dyrkingsteknikk. Beskjæring, stell og vedlikehold i sesongen
  • Plantevern
  • Produksjonsøkonomi
  • Utstyr
  • Høsting, kvalitet og lagringsteknikk
20
20PS52C Fruktdyrking
  • Fruktslagene, sorter og sortsegenskaper
  • Etablering av felt
  • Dyrkingsteknikk, beskjæring, stell, vedlikehold
  • Plantevern
  • Produksjonsøkonomi
  • Utstyr
  • Høsting, kvalitet og lagringsteknikk
20
20PS52D Most- og siderproduksjon
  • Kjennskap til næringa
  • Råvarene (frukt- og bærslagene, samt høsting og kvalitet)
  • Foredlingsteori, prosesser/ metoder og utstyr
  • Sensorikk
  • Lover og regler
20
20PS52E Marked, kommunikasjon og verdiskapning
  • Kjedekunnskap, leveringsavtaler og markedstilgang
  • Produksjonsplaner og verdiskapning
  • Alternativ omsetning
  • Markedsføring, kommunikasjon og forhandlingsteknikk
  • Emballering og merkeordninger
12
20PS52F Klima, miljø og energi
  • Rammevilkår (nasjonale og internasjonale)
  • Miljø, klimaregnskap og klimatiltak
  • Energitiltak og fornybare energiløsninger
5
20PS52G Driftsledelse og økonomi
  • Bedriftsøkonomi
  • Strategi og ledelse
  • Næringsutvikling og næringsetablering
  • Ansatte og HMS
10
20PS52H Videreforedling av frukt og bær
  • Råvarer av frukt og bær til videreforedling
  • Konserverings- og foredlingsmetoder
  • Emballering og merking
5
Sum100
Studiets struktur og oppbygning

Studiet gjennomføres på studiestedene Nome og Hjeltnes. 

Student workload Frukt og bær
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningLærerstyrte aktiviteter mellom samlingerSelvstudiumPraksisSum
20PS52A Planteproduksjon840381300208
20PS52B Bærdyrking201008629440520
20PS52C Fruktdyrking201008629440520
20PS52D Most- og siderproduksjon201008629440520
20PS52E Marked, kommunikasjon og verdiskapning1260581940312
20PS52F Klima, miljø og energi52524810130
20PS52G Driftsledelse og økonomi1050481620260
20PS52H Videreforedling av frukt og bær52524810130
Sum10050045015301202600
Studiemodeller

Frukt og bær

Studieprogram: 
Studiemodellansvarlig: 
Inger-Line Haraldsen
Forfattere: 
Jan Erik Vold
Marit Ruud Skolseg
Arbeidsflyt studiemodell
Godskriving og fritak

Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Søkere kan ta emner for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift. Fordypningsemnene Fruktdyrking, bærdyrking og most - og ciderproduksjon må ha gjennomført emne Planteproduksjon eller vise til tilsvarende kompetanse før disse emnene kan gjennomføres. 

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.

Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).

20PS52A Planteproduksjon

Emnekode: 
Studieprogram: 
Reading list
20PS52A Planteproduksjon
Studiepoeng: 
8
Studienivå: 
Fagskole, nivå 5.1
Undervisningssemestere
2024 Høst
Emneansvarlig
Inger-Line Haraldsen
Introduksjon

Dagens produsenter av frukt og bær har behov for god forståelse for sammenhenger mellom biologi, agronomi, plantevern, robotisering og teknikk. Dette for å kunne vurdere verktøyene som kan brukes for å lykkes i produksjon av frukt og bær. God kunnskap om og se sammenheng mellom jordkultur, plantevern, klima og vekstfaktorer for å sikre kvalitet på produktene er nødvendig for å lykkes.

Tema
  • Planteanatomi og fysiologi
  • Jordkultur og jordhelse
  • Plantevern og skadegjørere
  • Grunnlag for plantevekst
  • Robotisering/automasjon
  • Pollinering
Emnets innhold

Planteanatomi og fysiologi

  • Celler, vev og planteorgan
  • Fotosyntese, celleånding, opptak og transport

Jordkultur

  • Jordbiologi
  •  Jordstruktur
  •  Vann i jord
  •  Varmeforhold i jord
  •   Kjemiske prosesser i jord
  •  Jordartenes bruksegenskaper
  •  Jordpakking og tiltak

Plantevern og skadegjørere

  • Grupper av skadegjørere, eks fra frukt og bær
  • Skadegjøreres livssykluss     
  • Forebyggende og direkte tiltak mot skadegjørere, strategier, skadeterskler 
  • Metoder for bekjempelse (mekanisk, kjemisk og biologisk)
  • Bruk av plantevernmidler (både økologisk og konvensjonelt)                                                      
  •  Etiske og helsemessige forhold som gjelder bruk av plantevernmidler

Grunnlag for plantevekst

  • Klimafaktorer (abiotiske faktorer)
  • Plantenæringsstoffene
  • Kretsløpet til C, N P og K; tap, binding og tilførsel i jord 
  • Mangel og forgiftning av ulike plantenæringsstoffer, symptomer og tiltak
  • Jordanalyser
  • Organiske gjødselslag og mineralgjødselslag
  • Kalk og virkninger av kalking
  • Gjødselplanlegging med søkelys på digitale verktøy

Robotisering/automasjon

  • Bruk av digitale verktøy og databaser til registreringer og bruk av ulike data i produksjonen
  • Fordeler av nye teknologiske utviklinger
  • Robot- og droneteknologi, digitalisering, sensorteknologi, elektrifisering, presisjonsproduksjon osv. 

Pollinering

  • Metoder
  • Pollinatorer
Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om av faguttrykk som brukes innenfor planteproduksjon
  • har kunnskap om plantenes anatomi og fysiologi 
  • har kunnskap om vekstfaktorer som grunnlag for plantevekst
  • har kunnskap om jordkultur, jordas sammensetning og struktur, kjemiske og biologiske egenskaper.
  • har kjennskap til vekstskifte i forbindelse med etablering av frukt og bærfelt.
  • har kunnskap om næringstoff og betydning for plantevekst.
  • har kunnskap om plantevern og grupper av skadegjørere, samt aktuelle tiltak innen både integrert og økologisk planteproduksjon.
  • har kjennskap til robot- og droneteknologi, digitalisering, sensorteknologi og fordelen av nye teknologiske utviklinger i planteproduksjon.
  • har kunnskap om pollineringsmetoder og ulike pollinatorer
  • har kjennskap til forskrift om plantevernmidler
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan bruke kunnskap om plantenes anatomi og fysiologi sammen med vekstfaktorene, for å skape optimale vilkår for planteproduksjonen.
  • kan bruke relevante faglige verktøy, herunder digitale varslings-, informasjonsplanleggings- og dokumentasjonssystemer
  • kan utarbeide en generell gjødsel- og kalkingsplan på grunnlag av jordanalyse
  • kan identifisere grupper av skadegjørere
  • kan anvende kunnskap om skadegjørere og bekjemping av disse
  • kan anvende faglige verktøy og innhente relevant informasjon på nye problemstillinger innen plantevern
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for betydningen av og sammenhengen av etiske og helsemessige forhold som gjelder bruk av kjemiske plantevernmidler
  • kan se sammenheng mellom jordkultur, plantevern, klima og vekstfaktorer for å sikre kvalitet på produktet
Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav gjelder:

  • aktiv deltakelse i opplæringen
  • bidra til læring i gruppen/klassen
  • aktiv deltakelse på veilednings- og evalueringsmøter
  • alle obligatoriske innleveringer, prøver, fremføringer og eventuelle lab-øvelser i emnet skal være gjennomført og godkjent

Lærer i emnet fastsetter vurderingskriterier og vurderer om arbeidskravet er godkjent eller ikke.

Forventet arbeidsinnsats
AktivitetVarighetstype
Undervisning/veiledning
40
Time(r)
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
38
Time(r)
Selvstudium
130
Time(r)
Litteratur

20PS52B Bærdyrking

Emnekode: 
Studieprogram: 
Reading list
20PS52B Bærdyrking
Studiepoeng: 
20
Studienivå: 
Fagskole, nivå 5.1
Undervisningssemestere
2025 Vår
Emneansvarlig
Inger-Line Haraldsen
Introduksjon

For bærprodusenten handler det om å produsere bær med den kvaliteten som markedet krever. Det vil i emnet gis muligheter til å forstå sammenhengen mellom dyrkingsteknikk, høsting og lagring for å imøtekomme markedet. Ved å lære om etablering av bærfelt for ulike bær og se på økonomiske vurderinger vil man bli i bedre stand til å drive en økonomisk lønnsom bærproduksjon.

Tema
  • Bærslagene, sorter og sortsegenskaper
  • Etablering av felt
  • Dyrkingsteknikk. Beskjæring, stell og vedlikehold i sesongen
  • Plantevern
  • Produksjonsøkonomi
  • Utstyr
  • Høsting, kvalitet og lagringsteknikk
Emnets innhold

Bærslagene, sorter og sortsegenskaper

  • Hovedproduksjoner i Norge
  • Historie
  • Aktuelle kulturer, sorter og egenskaper
  • Industri og konsum
  • Nye bærkulturer

Etablering av felt

  • Planlegging av bærfelt
  • Jordforbedring
  • Substrat
  • Plantesystem
  • Planting        
  • Dekkesystem
  • Friland
  • Tunell

Dyrkingsteknikk. Beskjæring, stell og vedlikehold i sesongen

  • Bærdyrkerens årshjul og arbeidsoperasjoner tilpasset klima og produksjon
  • Beskjæring
  • Gjødslingsplan
  • Gjødsling og vanning (økologisk og integrert)

Plantevern

  • Skadegjørere i ulike kulturer
  • Forebyggende tiltak
  • Direkte tiltak; mekanisk, biologisk, kjemisk (økologisk og integrert)

Produksjonsøkonomi

  • Økonomi knyttet til planlegging og drift av bærfelt
  • Faktorer som påvirker lønnsomheten i en produksjon

Utstyr

  • Aktuelt utstyr til:
    • Jordarbeiding
    • Planting
    • Plantevern
    • Beskjæring
    • Høsting
    • Transport

Høsting, kvalitet og lagringsteknikk

  • Norsk standard
  • Modning og høstetidspunkt
  • Høsteteknikk, omsetning og emballering
  • Maskinell/manuell høsting
  • Transport og lagringsforhold       
Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten

  • har kjennskap til historie og utviklingen av bærdyrkingen
  • har kunnskap om bærslagene, med hovedfokus på de store produksjonene
  • har kunnskap om høsting, kvalitet og lagringsteknikk
  • har innsikt i norsk standard og krav til kvalitet
  • har kunnskap om stell og vedlikehold gjennom sesongen og aktuelt utstyr som brukes i bærhagen
  • har kunnskap om plantevern knyttet til bærdyrking, aktuelle skadegjørere, metoder og utstyr for bekjempelse
  • har kunnskap om plantenes vekstvilkår og etablering av felt, både friland , tunell og substratproduksjon
  • har innsikt i økonomi og valg som har økonomisk betydning for bærdyrking
  • hjenner til omsetningsmulighetene til produktene
  • har kjennskap til aktuelle forskrifter som omhandler bærdyrking og levering av bær
  • han oppdatere sin faglige kompetanse gjennom samarbeid i bærmiljøet
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan gjøre rede for produksjon av ulike bær og arbeidet gjennom produksjonens årshjul, med fokus på kvalitet
  • kan redegjøre for en produksjonsplan for de store bærproduksjonene
  • kan kartlegge kvalitet, og lagringsevne
  • kan sette opp en driftsplan med resultat og likviditetsbudsjett
  • kan gjennomføre høsting, lagring og transport for å oppnå best mulig kvalitet på produktene
  • kan anvende utstyr og redskap i bærproduksjonen
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for økonomiske og klimatiske faktorer som påvirker valg og arbeidsoperasjoner i en bærproduksjon
  • har innsikt i forhold som påvirker kvaliteten i hele verdikjeden fra planting til sluttbruker
  • kan vurdere ulike tiltak med tanke på endringer i klimatiske, geografiske og biologiske forhold som påvirker bærdyrkingen
Forkunnskapskrav

Studenten må ha tatt emne Planteproduksjon,  eller kan vise til tilsvarende realkompetanse, før emne i Bærdyrking kan tas. 

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav gjelder:

  • aktiv deltakelse i opplæringen
  • bidra til læring i gruppen/klassen
  • aktiv deltakelse på veilednings- og evalueringsmøter
  • alle obligatoriske innleveringer, prøver, fremføringer og eventuelle lab-øvelser i emnet skal være gjennomført og godkjent

Lærer i emnet fastsetter vurderingskriterier og vurderer om arbeidskravet er godkjent eller ikke.

Forventet arbeidsinnsats
AktivitetVarighetstype
Undervisning/veiledning
100
Time(r)
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
86
Time(r)
Selvstudium
294
Time(r)
Praksis
40
Time(r)
Litteratur

Tidsskriftet: Norsk Frukt & Bær

www.nibio.no :  Aktuelle fagartikler og nyhetsbrev

www.nlr.no : Aktuelle fagartikler og nyhetsbrev

https://www.nlr.no/fagartikler/frukt-og-baer

www.lovdata.no Aktuelle lover og forskrifter

https://plantevern.no/img/uploads/Plantevern_Frukt-og-b%C3%A6r_Fisk%C3%A5-M%C3%B8lle_2021-Print.pdf

Nyttedyr, skadedyr og sjukdom i frukt og bærhagen, Olav Sørum

20PS52C Fruktdyrking

Emnekode: 
Studieprogram: 
Reading list
20PS52C Fruktdyrking
Studiepoeng: 
20
Studienivå: 
Fagskole, nivå 5.1
Undervisningssemestere
2025 Vår
Emneansvarlig
Inger-Line Haraldsen
Introduksjon

Fruktdyrking krever kompetanse for å dyrke frukt av god kvalitet til forbrukerne. Denne modulen tar for seg det som kreves innen fruktdyrking, alt fra planlegging av plantefelt, dyrkingsteknikk gjennom sesongen til høsting og lagring, samt se dette i en sammenheng med de økonomiske påvirkningene og valgene som er viktig for å få lønnsomhet i fruktproduksjonen. 

Tema
  • Fruktslagene, sorter og sortsegenskaper
  • Etablering av felt
  • Dyrkingsteknikk, beskjæring, stell, vedlikehold
  • Plantevern
  • Produksjonsøkonomi
  • Utstyr
  • Høsting, kvalitet og lagringsteknikk
Emnets innhold

Fruktslagene, sorter og sortsegenskaper

  • Hovedproduksjoner i Norge
  • Steinfrukt, kjernefrukt
  • Aktuelle sorter, bruk og egenskaper
  • Nye fruktslag

Etablering av felt

  • Planlegging av fruktfelt (jord, klima og areal)
  • Jordforbedring
  • Plantesystem
  • Vanningsanlegg
  • Planting
  • Tunell/friland
  • Valg av kulturer

Dyrkingsteknikk, beskjæring, stell, vedlikehold

  • Arbeidsoperasjoner gjennom året tilpasset klima og produksjon
  • Gjødsling og vanning av fruktfelt (økologisk og integrert)
  • Gjødslingsplan
  • Beskjæring av steinfrukt og kjernefrukt
  • Tynning

Plantevern

  • Skadegjørere i kjernefrukt
  • Skadegjører i steinfrukt
  • Forebyggende tiltak
  • Direkte tiltak, kjemisk, biologisk og mekanisk (økologisk og integrert)
  • Varslingssystem

Produksjonsøkonomi

  • Økonomi knyttet til planlegging og drift av fruktfelt
  • Faktorer som påvirker lønnsomheten i en produksjon

Utstyr

  • Aktuelt utstyr til:
    • jordarbeiding, planting, plantevern, høsting og transport  
    • Høsting, kvalitet og lagringsteknikk

Høsting, kvalitet og lagringsteknikk

  • Vurdering av høstetidspunkt for ulike kulturer og sorter
  • Vurdering av kvalitet, Norsk standard
  • Høsteteknikk, omsetning og emballering
  • Transport og lagringsforhold
Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om fruktdyrkingen og utviklingen gjennom historien
  • har kunnskap om aktuelle fruktslag, sorter og egenskaper
  • har kunnskap om plantenes vekstvilkår og etablering av fruktfelt.
  • har kunnskap om stell og vedlikehold gjennom sesongen og aktuelt utstyr som brukes i frukthagen.
  • har kunnskap om plantevern knyttet til fruktdyrking, aktuelle skadegjørere, metoder og utstyr for bekjempelse
  • har kunnskap om økonomiske valg som har betydning for fruktdyrking
  • har kunnskap om høsting, kvalitet og lagringsteknikk av frukt
  • kjenner til omsetningsmuligheter for produktene
  • har kjennskap til Norsk Standard for fruktdyrking og krav til kvalitet
  • har kjennskap til aktuelle forskrifter som omhandler fruktdyrking og levering av frukt
  • kan oppdatere sin faglige kompetanse gjennom samarbeid i fruktmiljøet
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan planlegge og etablere fruktfelt
  • kan stelle frukthagen gjennom sesongen
  • kan lage en produksjonsplan for frukt
  • kan gjennomføre høsting, lagring og transport for å oppnå best mulig kvalitet på produktene
  • kan sette opp en driftsplan med resultat og likviditetsbudsjett
  • kan anvende utstyr og redskap i fruktproduksjonen
  • kan dyrke frukt og gjennomføre nødvendige arbeidsoperasjoner ut fra klimatiske og biologiske forhold
  • kan kartlegge skadegjørere og gjøre aktuelle tiltak i frukthagen
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har kjennskap til økonomiske og klimatiske faktorer som påvirker valg og arbeidsoperasjoner i en fruktproduksjon
  • har innsikt i forhold som påvirker kvaliteten i hele verdikjeden fra planting til sluttbruker
  • kan se viktigheten med samhandling og samarbeid med andre produsenter, leverandører og andre aktuelle bedrifter i fruktmiljøet
  • kan delta i faglige fora for fruktnæringen og tilgrensede næringer knyttet til marked og omsetning
  • kan dyrke frukt tilpasset etterspørselen fra markedet og ulike kundegrupper
Forkunnskapskrav

Studenten må ha tatt emne Planteproduksjon, eller kan vise til tilsvarende realkompetanse, før emne i Fruktdyrking kan tas.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav gjelder:

  • aktiv deltakelse i opplæringen
  • bidra til læring i gruppen/klassen
  • aktiv deltakelse på veilednings- og evalueringsmøter
  • alle obligatoriske innleveringer, prøver, fremføringer og eventuelle lab-øvelser i emnet skal være gjennomført og godkjent

Lærer i emnet fastsetter vurderingskriterier og vurderer om arbeidskravet er godkjent eller ikke.

Forventet arbeidsinnsats
AktivitetVarighetstype
Undervisning/veiledning
100
Time(r)
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
86
Time(r)
Selvstudium
294
Time(r)
Praksis
40
Time(r)
Litteratur

https://www.vips-landbruk.no

Norsk Frukthistorie, prof. Finn Måge

Tidsskriftet: Norsk Frukt & Bær

www.nibio.no :  Aktuelle fagartikler og nyhetsbrev

www.nlr.no : Aktuelle fagartikler og nyhetsbrev

https://www.nlr.no/fagartikler/frukt-og-baer

www.lovdata.no Aktuelle lover og forskrifter

https://plantevern.no/img/uploads/Plantevern_Frukt-og-b%C3%A6r_Fisk%C3%A5-M%C3%B8lle_2021-Print.pdf

Nyttedyr, skadedyr og sjukdom i frukt og bærhagen, Olav Sørum

20PS52D Most- og siderproduksjon

Emnekode: 
Studieprogram: 
Reading list
20PS52D Most- og siderproduksjon
Studiepoeng: 
20
Studienivå: 
Fagskole, nivå 5.1
Undervisningssemestere
2025 Vår
2025 Høst
Emneansvarlig
Inger-Line Haraldsen
Introduksjon

Modulen tar for seg produksjon av most og sider, fra kjennskap til aktuelle råvarer til ferdig produsert most og sider. Du lærer om produksjonsmetoder, prosessene og hva som påvirker kvaliteten på sluttproduktene. Du får innføring i lovverket knyttet til produksjonen, samt omsetning av produktene. Etter gjennomført modul skal kandidaten være i stand til å gjennomføre og lede en produksjon fra råvare til ferdig produkt.

Tema
  • Kjennskap til næringa
  • Råvarene (frukt- og bærslagene, samt høsting og kvalitet)
  • Foredlingsteori, prosesser/ metoder og utstyr
  • Sensorikk
  • Lover og regler
Emnets innhold

Kjennskap til næringa

  • Historie og tradisjoner knyttet til most, sider og fruktviner
  • Utvikling av nye produkt
  • Formidling

Råvarene (frukt- og bærslagene, samt høsting og kvalitet)

  • Aktuelle råvarer til bruk i most og sider
  • Bærslag til smakstilsetninger
  • Råvarer til vinproduksjon og fruktviner
  • Kort om dyrking, høsting, kvalitet og lagring av råvarer

Foredlingsteori, prosesser/ metoder og utstyr

  • Foredlingsteori for produksjon av drikkevarer
  • Prosessen for produksjon av most
  • Prosessen fra most til sider
  • Ulike metoder for produksjon av sider
  • Aktuelt utstyr
  • Analysemetoder for kvalitetssikring
  • Kjennskap til produksjon av vin og fruktvin

Sensorikk

  • Kunnskap om sensorikk
  • Kmaksvurderinger
  • Produktenes smaksegenskaper

Lover og regler

  • Regelverk knytta til produksjon av most
  • Regelverk knytta til produksjon av alkoholholdige drikkevarer
  • Regelverk knytta til omsetning og markedsføring
Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om historie og tradisjonar, samt definisjonar og klassifisering av most og sider
  • har kunnskap om råvarer brukt til most og sider
  • har kunnskap om høsting og kvalitet på råvarene og betydningen dette har for ferdig produkt av most og sider
  • har kunnskap om foredlingsteorier for produksjon av drikkevarer
  • har kunnskap om prosessene, metoder og utstyr som blir brukt til produksjon av most og sider
  • har kunnskap om analyser / analysemetoder for kvalitetsikring av most og sider
  • har kunnskap om grunnleggende sensorikk knyttet til drikkevarer
  • har kjennskap til vinproduksjon, råvarer og metoder
  • har innsikt i utvikling av nye produkt av most og sider
  • har kunnskap om regelverk, løyver og rapportering av avgifter ved produksjon av alkoholholdige drikkevarer
  • har kunnskap om lover og regler knyttet til omsetting av alkohol
  • har kunnskap om marked for omsetning av drikkevarer
  • har kunnskap om lover og forskrifter knyttet til produksjon og levering av most
  • kan oppdatere sin faglige kompetanse gjennom samarbeid i most- og sider miljøet
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan produsere ulike typer most og sider fra eple til flaske
  • kan planlegge, gjennomføre og lede produksjoner, fra råvarer til ferdig most og sider, i tråd med gjeldende regelverk
  • kan vurdere og sikre kvaliteten, gjennomføre sensorisk testing og enkle analysemetoder
  • kan beskrive egenskaper på produktene
  • kan dele kunnskap om produktene basert på historie, tradisjon og klassifisering
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan underbygge valg av produksjonsmetode og vurdere råvaren sin påvirkning på kvaliteten i sider
  • kan formidle kunnskap om most og sider til ulike kundegrupper basert på kunnskap om sensorikk og produksjonsmetoder
  • har forståelse for produktene, produksjonsmetoder og kan tilpasse omsetning av produktene til markedet
  • kan bruke kunnskap og erfaring til å innhente ny informasjon og tilpasse seg utviklingen i næringa
  • kan reflektere rundt etiske dilemma knyttet til alkoholproduksjon og -servering
  • kan delta i faglige fora for utvikling innen most og sidernæringen
Forkunnskapskrav

Studenten må ha tatt emne Planteproduksjon, eller kan vise til tilsvarende realkompetanse, før emne i Most - og ciderproduksjon kan tas.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav gjelder:

  • aktiv deltakelse i opplæringen
  • bidra til læring i gruppen/klassen
  • aktiv deltakelse på veilednings- og evalueringsmøter
  • alle obligatoriske innleveringer, prøver, fremføringer og eventuelle lab-øvelser i emnet skal være gjennomført og godkjent

Lærer i emnet fastsetter vurderingskriterier og vurderer om arbeidskravet er godkjent eller ikke.

Forventet arbeidsinnsats
AktivitetVarighetstype
Undervisning/veiledning
100
Time(r)
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
86
Time(r)
Selvstudium
294
Time(r)
Praksis
40
Time(r)

20PS52E Marked, kommunikasjon og verdiskapning

Emnekode: 
Studieprogram: 
Reading list
20PS52E Marked, kommunikasjon og verdiskapning
Studiepoeng: 
12
Studienivå: 
Fagskole, nivå 5.1
Undervisningssemestere
2025 Vår
Emneansvarlig
Inger-Line Haraldsen
Introduksjon

I denne modulen gis kunnskaper om marked og markedsføring, hvordan forhandle frem avtaler for å selge aktuelle produkt til rett marked ved bruk av ulike omsetningskanaler, bygge relasjoner og hvordan bidra til god dialogsflyt mellom aktører i verdikjeden. Du vill få kunnskap om digitale markedsføring og kommunikasjon. Utdanningen gir deg innssikt om hvordan en verdikjeden fungerer i frukt -og bærmarkedet.

Tema
  • Kjedekunnskap, leveringsavtaler og markedstilgang
  • Produksjonsplaner og verdiskapning
  • Alternativ omsetning
  • Markedsføring, kommunikasjon og forhandlingsteknikk
  • Emballering og merkeordninger
Emnets innhold

Kjedekunnskap, leveringsavtaler og markedstilgang

  • Hva og hvem er markedet, de ulike aktørene
  • Hvordan er markedstilgangen og hvordan få markedstilgang (leveringsavtaler)
  • Rammebetingelser, omsetningsformer og aktuelle organisasjoner

Produksjonsplaner og verdiskapning

  • Veien videre: mål, utvikling og veivalg for produksjonen
  • Produksjonsplan rettet mot marked
  • Utvikle produkter som skaper økt verdi

Alternativ omsetning

  • Hvordan selge produktene hvis ikke leveringsavtale
  • Gårdsutsalg
  • Markeder og torgsalg
  • Reko-ringen
  • Andre alternative utsalgssteder

Markedsføring, kommunikasjon og forhandlingsteknikk

  • Samarbeid, nettverk og kommunikasjon
  • Markedsstrategi
  • Digital markedsføring
  • Salg- og forhandlingsteknikk

Emballering og merkeordninger

  • Produktpresentasjon
  • Konsept og merkevareoppbygging
  • Krav til ulike emballeringer bærekraft ol
Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten

  • har oversikt over og forståelse av faguttrykk som brukes innen marked og omsetning
  • har kunnskap om ulike metoder og verktøy for kommunikasjon og produktutvikling.
  • kan gjøre rede for aktuelle omsetningsformer
  • har kunnskap om strategivalg ut fra produkt, rettet mot ulike markeder innen næringen
  • har kunnskap om sentrale begreper som benyttes innenfor markedsføring og kommunikasjon
  • har kunnskap om merkevarebygging, kommunikasjonsstrategi og virkemiddelbruk.
  • har kunnskap om merkeordninger, kvalitetssystem og krav til emballering
  • har kjennskap til de krav som stilles til levering og omsetning til de ulike markedene
  • kjenner til markedets planleggingsarbeid og planleggingsverktøy, for eksempel GPS (Grøntprodusentenes samarbeidsråd)
  • har kjennskap til ulike typer digital markedsføring på eide og betalte flater.
  • har kunnskap om ulike avtaler innen frukt og bærnæringa
  • har kjennskap til forhandlingsteknikker
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan vurdere markedspotensialet i samarbeid med aktuelle aktører i markedet
  • kan tilpasse produksjon til markedet og bruke dette inn i produksjonsplanlegging
  • kan vise hvordan innpakning, lagring og emballasje påvirker kvalitet, miljø og kjøpsprosess / kundens valg av produkter
  • kan utarbeide, forhandle og forstå ulike typer avtaler
  • kan holde seg oppdatert på gjeldende trender samt lover og regler innen markedsføring for aktuelle produkter
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan bruke kunnskap om marked, markedsføring, forhandle frem gode avtaler for å selge aktuelle produkt til rett marked ved bruk av ulike omsetningskanaler
  • har forståelse for hvordan presentasjon av aktuelle produkter kan gjøres ved bruk av forskjellige emballasjeløsninger og mulighetene ulike løsninger gir
  • kan bygge relasjoner og bidra til god dialogsflyt mellom aktører i verdikjeden
Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav gjelder:

  • aktiv deltakelse i opplæringen
  • bidra til læring i gruppen/klassen
  • aktiv deltakelse på veilednings- og evalueringsmøter
  • alle obligatoriske innleveringer, prøver, fremføringer og eventuelle lab-øvelser i emnet skal være gjennomført og godkjent

Lærer i emnet fastsetter vurderingskriterier og vurderer om arbeidskravet er godkjent eller ikke.

Forventet arbeidsinnsats
AktivitetVarighetstype
Undervisning/veiledning
60
Time(r)
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
58
Time(r)
Selvstudium
194
Time(r)

20PS52F Klima, miljø og energi

Emnekode: 
Studieprogram: 
Reading list
20PS52F Klima, miljø og energi
Studiepoeng: 
5
Studienivå: 
Fagskole, nivå 5.1
Undervisningssemestere
2025 Vår
Emneansvarlig
Inger-Line Haraldsen
Introduksjon

For produsenter innen frukt og bærnæringen er det viktig å tilpasse produksjonen innenfor landbrukets rammevilkår for å ha en bærekraftig drift. Ved å lære om energisituasjonen og bruk av fornybar energi vil man få bedre forståelse for hvordan dette påvirker miljøet i produksjonen. Gjennom muligheten til å forstå utfordringer som erosjon og avrenning blir en i bedre stand til å foreslå tiltak for å motvirke dette.

Tema
  • Rammevilkår (nasjonale og internasjonale)
  • Miljø, klimaregnskap og klimatiltak
  • Energitiltak og fornybare energiløsninger
Emnets innhold

Rammevilkår (nasjonale og internasjonale)

  • Klimautslipp
  • FN`s bærekraftsmål
  • Geografiske forhold

Miljø, klimaregnskap og klimatiltak

  • Avrenning
  • Erosjon
  • Miljø og klimaplan
  • LCA analyser

Energitiltak og fornybare energiløsninger

  • Fornybar energi
  • Energireduserende tiltak
Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om faguttrykk som beskriver klima, miljø og energi
  • har kunnskap om rammevilkår for landbruket, klimautslipp, energi, bygninger
  • har kjennskap til FN`s bærekraftsmål
  • har kunnskap om erosjon og avrenning
  • har kjennskap til energisituasjonen nasjonalt og internasjonalt og hvordan dette påvirker produksjonene, samt vurdere bruk av fornybare energikilder
  • har bransjekunnskap om hva som påvirker miljøet i produksjonen
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan redegjøre for og lage en klimaplan samt kartlegge tiltak
  • kan kartlegge energiutfordringer og foreslå nødvendige tiltak
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan tilpasse produksjonen i forhold til miljø-, energi- og klimakrav og dokumentasjon.
  • kan se sin egen produksjon i sammenheng med bærekraftmålene og bransjens selvforsyningsgrad
Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav gjelder:

  • aktiv deltakelse i opplæringen
  • bidra til læring i gruppen/klassen
  • aktiv deltakelse på veilednings- og evalueringsmøter
  • alle obligatoriske innleveringer, prøver, fremføringer og eventuelle lab-øvelser i emnet skal være gjennomført og godkjent

Lærer i emnet fastsetter vurderingskriterier og vurderer om arbeidskravet er godkjent eller ikke.

Forventet arbeidsinnsats
AktivitetVarighetstype
Undervisning/veiledning
25
Time(r)
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
24
Time(r)
Selvstudium
81
Time(r)
Litteratur

Erik Eid Hole (red) (2001): Bioenergi. Miljø, teknikk og marked (sidehenvendelser kommer). Energigården 2001. ISBN 82-995 884-0-5

Audun Korsæth (2010) FOKUS Bærekraftig landbruk – Utfordringer, muligheter og kunnskapsbehov. Bioforsk Apesvoll. ISBN: 978-82-17-00602-2

NIBIO POP Planlegging av jordbrukstiltak med synergier for klima og miljø https://hdl.handle.net/11250/2725108

NIBIO POP Klima, jordarbeiding, erosjon og fosfortap http://hdl.handle.net/11250/2621288

NIBIO POP Miljø- og klimaeffekter av fangvekster http://hdl.handle.net/11250/2592664

Klimaplan for 2021–2030 Meld. St. 13 (2020–2021) - regjeringen.no

Aktuelle retningslinjer - Statsfovalteren i Oslo og Viken(eks regionalt miljøprogram); Jordbruk | Statsforvalteren i Oslo og Viken

www.lovdata.no. Aktuelle lover og forskrifter.

www.slf.no Bondens miljøplan og andre aktuelle krav og tilskuddsordninger

www.innovasjonnorge.no Aktuelle tilskuddsordninger

Nærmere sidehenvisninger i litteratur gis ved studiestart.

20PS52G Driftsledelse og økonomi

Emnekode: 
Studieprogram: 
Reading list
20PS52G Driftsledelse og økonomi
Studiepoeng: 
10
Studienivå: 
Fagskole, nivå 5.1
Undervisningssemestere
2025 Vår
Emneansvarlig
Inger-Line Haraldsen
Introduksjon

Denne modulen gis ferdigheter som trengs for å analysere, legge faglige planer og vurdere resultatene i foretaket.  Ved å lære om økonomiske forhold, organisering av drifta, arbeidsledelse, behov for egen og ekstern kompetanse og utvikle en økonomisk lønnsom forretningsmodell for bedriften. En får kjennskap til formelle, juridiske krav og offentlige bestemmelser til måten næringsvirksomheten drives på slik de kommer frem av lover, forskrifter og bestemmelser om frukt og bærnæringen, regnskap og arbeidsmiljø.

Tema
  • Bedriftsøkonomi
  • Strategi og ledelse
  • Næringsutvikling og næringsetablering
  • Ansatte og HMS
Emnets innhold

Bedriftsøkonomi

  • Nøkkeltall innen økonomi
  • Budsjett og likviditet
  • Finansiering og investeringsanalyse
  • Risikovurdering
  • Privatøkonomi, trygd/pensjon og forsikring
  • Juridiske rammer

Strategi og ledelse

  • Kompetanse, kjennskap til næringa, risiko og valg
  • Bedriftsledelse
  • Samarbeid, nettverk og kommunikasjon
  • Mål, utvikling og veivalg
  • Selskapsformer

Næringsutvikling og næringsetablering

  • Krav til etablering og avvikling av virksomheter.
  • SWOT analyse
  • Forretningsidé
  • Utviklingsplan

Ansatte og HMS

  • HMS-ledelse – Kvalitetsstyring
  • Arbeidsgiveransvar
  • Kvalitetssikring i landbruket (KSL)
  • Dokumentasjonsplikt
Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om HMS, dokumentert opplæring og dokumentasjonskrav som stilles til deg som arbeidsgiver
  • har kunnskap om faguttrykk som brukes innen økonomi og driftsledelse
  • har kunnskap om hvordan en forretningsidé utvikles
  • har kunnskap om lover, regler og krav knyttet til etablering, drift/utvikling og avvikling av næringsvirksomhet
  • har kjennskap til de krav som stilles til sjølstendig næringsdrivende og hva som skiller lønnsmottakere og næringsdrivende
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan gjøre rede for hvilke plikter og regler man har som arbeidsgiver
  • kan kartlegge egen produksjon i forhold til relevante deler av Kvalitetsystemer i landbruket
  • kan finne informasjon om tilskuddsordninger som er relevant for landbruket
  • kan gjøre rede for dokumentert opplæring
  • kan utvikle en forretningsplan for bedriften
  • kan bruke en enkel SWOT-analyse eller tilsvarende verktøy for et landbruksforetak
  • kan anvende økonomiske nøkkeltall for bedriften
  • kan finne og benytte aktuelle digitale nettsider, som Brønnøysundregistrene, Innovasjon Norge, Altinn
  • kan finne og benytte aktuelle rådgiver- og fagmiljø innenfor ulike spesialfelt 
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan bruke kunnskaper og ferdigheter til å utvikle en økonomisk lønnsom forretningsmodell for bedriften, innenfor juridiske og etiske prinsipper
  • kan som bedriftsleder utvikle gode arbeidsmetoder for virksomheten, herunder benytte aktuelle digitale hjelpemidler
  • kan organisere og tilrettelegge for arbeidskraft til produksjonen
Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav gjelder:

  • aktiv deltakelse i opplæringen
  • bidra til læring i gruppen/klassen
  • aktiv deltakelse på veilednings- og evalueringsmøter
  • alle obligatoriske innleveringer, prøver, fremføringer og eventuelle lab-øvelser i emnet skal være gjennomført og godkjent

Lærer i emnet fastsetter vurderingskriterier og vurderer om arbeidskravet er godkjent eller ikke.

Forventet arbeidsinnsats
AktivitetVarighetstype
Undervisning/veiledning
50
Time(r)
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
48
Time(r)
Selvstudium
162
Time(r)
Litteratur

https://www.bondelaget.no/for-bonden/bonden-som-arbeidsgiver/

https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/arbeidsavtale/maler-for-arbeidsavtaler/

Starte og drive bedrift https://www.altinn.no/starte-og-drive/

Brønnøyregistrene https://www.brreg.no/

www.innovasjonnorge.no Aktuelle tema og artikler

Håndbok for driftsplanlegging https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2834996

Margaret Smørhold, Tove Karin Mannes Ege, Monica Dørheim(2021): Økonomi 1 (næringsøkonomi) Fagbokforlaget. ISBN 9788211042774

opplæringshefte i landbrukspolitikk https://nettbutikk.bondelaget.no/produkt/47670993/landbrukspolitikk-opplaringshefte

Hefte som utgis årlig fra Norges Bondelag «innspill til jordbruksforhandlingene»

www.lovdata.no.  Aktuelle lover.

https://www.altinn.no/starte-og-drive/

https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/oppstart-av-bedrift

Er det økonomi i å dyrke økologisk frukt? Resultat frå registreringar på eit utval felt med eple og plommer https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2659947/NIBIO_RAPPORT_2020_6_86.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Økonomi i epledyrking i Vest https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2379826/NIBIO_RAPPORT_2016_2_39.pdf?sequence=3&isAllowed=y

Det blir gitt nærmere sidehenvisninger i litteraturen ved studiestart.

20PS52H Videreforedling av frukt og bær

Emnekode: 
Studieprogram: 
Reading list
20PS52H Videreforedling av frukt og bær
Studiepoeng: 
5
Studienivå: 
Fagskole, nivå 5.1
Undervisningssemestere
2024 Høst
Emneansvarlig
Inger-Line Haraldsen
Introduksjon

Modulen gir en innføring i muligheter for videre foredling av råvarer fra frukt og bær. Kandidaten får kunnskap om metoder og prosesser, emballering og merking, samt lover og regler som gjør produktene klare for videre salg.

Tema
  • Råvarer av frukt og bær til videreforedling
  • Konserverings- og foredlingsmetoder
  • Emballering og merking
Emnets innhold

Råvarer av frukt og bær til videreforedling

  • Aktuelle råvarer og deres egenskaper

Konserverings- og foredlingsmetoder

  • Aktuelle produkter
  • Ulike konserveringsmetoder og teknikker
  • Aktuelle lover og regler
  • Hygiene

Emballering og merking

  • Aktuell emballering
  • Krav til merking
Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskaper om råvare av frukt og bær til foredling
  • har kunnskap om konserverings- og foredlingsmetoder og hvordan prosessene påvirker næringsinnhold og holdbarhet
  • har kjennskap til lover og regler knyttet til foredling av frukt og bær, samt krav til merking og emballering
  • har kjennskap til omsetningskanaler for salg av produkter
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan lage ulike produkter av frukt og bær ved bruk av ulike konserverings- og foredlingsmetoder
  • kan gjøre produkter klare for salg / omsetning med riktig merking og emballering
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for konservering og foredling av frukt og bær, kan gjennomføre dette i henhold til lover og regler og tilby aktuelle produkter for markedet
Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav gjelder:

  • aktiv deltakelse i opplæringen
  • bidra til læring i gruppen/klassen
  • aktiv deltakelse på veilednings- og evalueringsmøter
  • alle obligatoriske innleveringer, prøver, fremføringer og eventuelle lab-øvelser i emnet skal være gjennomført og godkjent

Lærer i emnet fastsetter vurderingskriterier og vurderer om arbeidskravet er godkjent eller ikke.

Forventet arbeidsinnsats
AktivitetVarighetstype
Undervisning/veiledning
25
Time(r)
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
24
Time(r)
Selvstudium
81
Time(r)
Litteratur

www.nofima.no  Aktuelle tema og artikler

www.mattilsynet.no Aktuelle tema og artikler

www.hanen.no Aktuelle tema og artikler

Konservering, hefte . Forfatter Ellen Hemmer